Datadeling i offentlig sektor: Fra ambisjon til krav

Datadeling er ikke lenger frivillig. Med ny datadelingslov og sterkere EU-føringer blir offentlig sektor nå forventet å dele, standardisere og tilgjengeliggjøre data på en helt annen måte enn tidligere.

Målet er klart: Data skal kunne brukes på tvers av virksomheter, sektorer og samfunnsaktører – for å skape innovasjon, bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk.

Dette betyr et tydelig skifte:
Fra siloer og interne datastrukturer til åpne økosystemer der data sees som en felles ressurs.

Nye krav til offentlige virksomheter

Den nye lovgivningen stiller større krav til hvordan data forvaltes og deles:

  • Hvem har ansvar for dataene?
  • Hvordan skal data beskrives og standardiseres?
  • Hvordan sikres kvalitet, tilgangsstyring og personvern?
  • Hvilke API-er og tekniske løsninger må på plass?

Samtidig blir publisering gjennom nasjonale løsninger som data.norge.no og bruk av standardiserte metadata stadig viktigere.

Skal data kunne deles og gjenbrukes på tvers av sektorer, må de beskrives likt og forstås likt. Informasjonsarkitektur handler i stor grad om å etablere et felles begrepsapparat og struktur som gjør dette mulig.

Plan- og geodata viser utviklingen i praksis

Innen plan, bygg og geodata er endringene allerede godt i gang.

Fra 1. januar 2026 overtok Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) ansvaret for deling av plandata. Arkitektum har hatt en sentral rolle i utvikling og drift av distribusjonsløsningen for både vedtatte planer og planforslag.

Tradisjonelt har slike data vært delt gjennom Norge Digitalt – et lukket samarbeid mellom offentlige aktører. Nå utfordres denne modellen av nye krav om bredere tilgjengelighet.

Det kan bety:

  • Mer åpne plandata for næringsliv, forskning og innbyggere
  • Større behov for standardisering og dokumentasjon
  • Flere åpne API-er og nasjonale fellesløsninger
  • Høyere krav til datakvalitet og livssyklusforvaltning

 

En av hovedutfordringene har vært å strukturere plandata slik at de både ivaretar faglig kompleksitet og samtidig kan deles og forstås utenfor den tradisjonelle planfaglige konteksten.


Balansen mellom åpenhet og kontroll

Mer tilgjengelige data gir store muligheter – men også nye utfordringer.

Plandata kan være komplekse, sensitive og avhengige av riktig kontekst. Derfor blir metadata, semantikk og god informasjonsforvaltning avgjørende for å sikre korrekt bruk og forståelse.

Nye muligheter for bransjen

For bransjen åpner utviklingen for nye tjenester og markeder:

  • Analyse og visualisering av offentlige data
  • Smartere beslutningsstøtte
  • Plattformløsninger som håndterer komplekse datasett
  • Bedre samhandling på tvers av sektorer

Samtidig øker kravene til robuste løsninger, interoperabilitet og standardisering.

Veien videre

Den nye datadelingsloven handler om mer enn teknologi og jus. Den driver frem en ny måte å tenke offentlig informasjon på.

For plan- og geodataområdet kan konsekvensene bli store:
Fra begrenset tilgang og lukkede samarbeidsmodeller – til åpne, standardiserte og tilgjengelige data som kan skape verdi langt utover offentlig sektor.

Kilder:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-far-ny-lov-om-datadeling-for-offentlig-sektor/id3155856/
Overtar ansvar for deling av plandata – Direktoratet for byggkvalitet
https://www.digdir.no/datadeling/deling-av-data/2243
https://www.kartverket.no/geodataarbeid/norge-digitalt
https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/policies/data-governance-act